Nyhetsbrev VII - 2016

Manana takker og sjarmerer alle!

image3

«Jeg heter Manana. Som du ser av bildet har jeg det ganske bra! Men hjemme har jeg ikke mye støtte. Jeg kjenner ikke far, og mor er 18 år og går på videregående skole. Jeg bor derfor hos bestemor. Bestemor er sliten og lever av trygden på kr 870,00 pr mnd. Den skal vi tre leve av. Jeg gleder meg hver dag til å gå i barnehagen. For der hører jeg hjemme, der er jeg er trygg og får et varmt måltid mat. Vi leker og jeg lærer mye!»

 (Jenta på bildet er av etiske grunner ikke identisk med Manana, men hun er en av storsjarmørene ved en av de barnehagene IMPANDE har bygget)

Denne prototyp av en Manana-historie er lett å finne i disse fattige områder i UGU-distriktet i Sør-Afrika. Når barn vokser opp i fattigdom og med minimal støtte i egen familie, fungerer barnehagen som deres egentlige hjem!

En gave til «Manana» er trolig det  mest menings- og virkningsfulle gaven du kan gi denne julen!

Slik kan du bidra:

  • Som fadder av et barn ved en av våre barnehager! Månedlig bidrag kr 250,00.
  • Ved å gi et enkeltstående beløp som din julegave
  • Styrke IMPANDES Utdanningsfond. Gave til konto:  9365 20 08141
  • Ved å øremerke midler til bygging av en spesiell barnehage du ønssker å støtte over tid
  • Ta gjerne kontakt via mail om ditt ønske: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
  • Det er skattefradrag på gaver mellom kr 500 og kr 25000. For å kunner registerere gaven trenger vi ditt personnummer.
  • Bruk VIPPS nummer 28 865 eller IMPANDEs bankkonto 1201 51 98 085

I. Impande Nyheter 

IMPANDEs leveranser i 2016. Det nytter!

IMPANDE gir løpende informasjon om hva organisasjonen leverer. Fokus er på barn og unges oppvekstvilkår. Dette er de sikre og rimeligste investeringer og gjør en forskjell blant verdens fattige!

Kort fortalt har du gjennom IMPANDE i 2016 bidratt til følgende ute i UGU-distriktet:

  • Ferdigstilt bygging av 8 barnehager
  • Tre barnehager til er under oppføring
  • Bygget Dwaleshula Drop-in-Center for ca 200 barn. Ferdigstilles 1.3.2017
  • Investert i et lite Akademi (Mesenti) hvor 60 elever bor og får støtte til å ta opp igjen fag de har droppet ut av fra videregående skole
  • Gitt driftsstøtte til Munster Development Center der det drives barnehage for 98 barn og hvor 10 kvinner får opplæring og trening i søm
  • Bygget Mcuscwa High Schools Musikkavdeling og Musikk-skole. Den eneste musikk-skole i dette distriktet i Natal-provinsen
  • Renovert 6. ubrukelige klasserom ved KwaMa Soschwa High School
  • Et kjemi- og fysikklaboratorium er under bygging ved Dwalalesizwe High School
  • Innehatt rollen som byggherre av Hannes Shelter. Et senter for voldsutsatte kvinner
  • Bidratt med 4 høgskolestipend for sjømenn som vil få ansettelse i Klaveness Shipping AS
  • Bidratt med transportstøtte av mat til en matstasjon i et fjerntliggende område

Kort fortalt har frivillige idlsjeler i IMPANDE-nettverket bidratt til følgende i 2016 her hjemme:

  • Bygget opp et stipendfond på kr 1 mill. Dette prosjektet har vært ledet av Jan Eirik Breen etter fantastisk innsats i fire år
  • Utviklet IMPANDES service- og administrasjons- og markedsside. Du har muligens merket deg nye nettsider, Facebook-kommunikasjon etc
  • Engasjert to nye og til sammen fire videregående skoler i Oslo hvor elever arbeider for å utvikle vennskapsskoler i UGU-distriktet. Disse skoler er Oslo Handelsgymnasium, Blindern VGS, Hersleb VGS og Kongshavn VGS. Vi i IMPANDE-ledelsen er stolte av hva dere gjør og den kreativitet dere viser for å reise midler
  • Gjennomført fundrasingskonserter og andre arrangement
  • Engasjert nye grupper av barn og unge til å bidra og å benytte IMPANDE i sitt filantropiske engasjement
  • Fått godkjent at gaver til IMPANDE kan trekkes fra på skatten. etc

Til ettertanke i disse førjulstider:

Å utvikle en tydelig og meningsbærende identitet

Vi utvikler alle en en identitet, det vil si en forståelse av hvem vi er og hvordan vi forholder oss til andre mennesker, til ulike saker og forhold i verden. Dette er møysommelig byggings- og ombyggingsarbeid.

Hele verdens problemstillinger er kommet ubehagelig tettere inn på på oss også det siste årene. Og vi blir tvunget til gjennomtenkning av disse utfordringer både som privatmennesker og samfunnsborgere. Forfatteren Finn Carling spissformulerte for 40 år siden denne holdning til verdens problemer: « Så lenge hagegjerde kan bestå, så kan verden forgå». Motsatsen er vel en tro på at vi i Norge, som en del av den liberale Vesten kan løse, eller har svaret på verdens problemstillinger.

De fleste av oss strever vel med å bygge sunne og gode holdninger og handlinger, dvs en identitet mellom disse to ytterpunkter.

Valg av holdninger og handlinger når verdens fattigdom kommer tett på oss

Vi vet alle at politiske løsninger som skal fjerne urett og fattigdom lar vente på seg. Slike løsninger er både vanskelige å finne og enda mer krevende å gjennomføre. Og dessuten vil slike endringer ta tid! Med andre ord er det uforsvarlig å si at de som vokser opp i fattigdom må staten eller forretningslivet ta seg av.

Å innta positive holdninger til, og å gjennomføre klare handlinger mht til hva en gjør for de som lever i fattigdom, er med andre ord en nøkkel til å leve som et integrert menneske i dagens verden. For realitetene er, at det både her hjemme i Norge og ute i verden vokser opp grupper barn under livsforhold hvor de taper både læringsevnen og kjærlighetsevnen før livet har skikkelig begynt! Å se på dette, uten å bidra, vil trolig aktivere vår egen form for avstumpethet!

image5


II: Glimt fra Sør-Afrika idag

Apartheidspøkelset lever

Apartheidspøkelset møter jeg ofte når jeg er i Sør-Afrika. Jeg hadde en hyggelig prat med vår tidligere program-leder, Nosipho før valget dette året. Hun er velutdannet og oppgående om samfunnsforholdene i Sør-Afrika. Jeg stilte nysgjerring en rekke spørsmål om hvordan hun så på de ulike politiske partiene og hva de byr å. Et av mine spørsmål dreiet seg om hvordan folk kunne være såpass stemmelojale mot president Zuma og hans parti ANC? Hun visste jo bedre enn meg om alle de anklager som er rettet mot han, og om ANC’s manglende leveranser til de fattige i landet. Men plutselig utbryter hun: Jeg vil også stemme ANC, hvis ikke kommer Apartheid tilbake! Så er det alså ikke bare de fattige og uopplyste som stemmer på ANC, eller bare stammelojalitet som styrer folks beslutninger ved valgurnene.

Uro ved universitetene

De siste måneder har det vært uro og opprør ved en rekke universitet og utdanningsinstitusjoner i Sør-Afrika. Flere av dem har vært stengt over tid i frykt for spredning av uro og vanadalisme. Mange studender er også blitt utvist. Det begynte i mars 2015 da man i et febrisk forsøk på å redde økonomien i landet foreslo å øke studieavgiftene med vel 10 %. Studenter jeg har snakket med sier at dette ikke dreier seg kun om studieavgifter, men noe som har bygget seg opp over et tiår. Selv om andelen av svarte sørafrikanere øker, er forskjellen i utdannelsesmuligheter forsatt enorm. 58% av hvite sør-afrikanere fullfører høyere utdannelse sammenliknet med bare 12% av de svarte. Arbeidsledigheten blant svarte er idag høyere enn under apartheid. Studieavgiftene var med andre ord bare tungen på vektskålen for mange svarte. På campus-området til universitetet i Cape Town har Cecil Rhodes kneiset høyt på sokkel i årtier. Han var selve symbolet på apartheid. Denne statuen fikk plutselig gjennomgå og det ble kastet avføring på den. Dette var en symbolsk handling på de hvites rikdom og det store strukturelle problemet i Sør-Afrika. Statuen er nå fjernet. Men det betyr ikke at landet er problemfritt. Skal vi tro flere jeg ha snakket med, er Sør-Afrika idag nærmere Rhodes’ segregering enn Mandelas forsoning. I oktober blusset uroen rundt studieavgiftene opp igjen.

image6

Myndighetene er litt i villrede om hvordan man best skal takle uroen. Noen stempler den hårde kjerner blant studentene som oppviglere og vil slå til og fjreneuroen med hård hånd. Andre mener at dialog, utmattelse og utrenskining er den mest farbare vei. Men tendensen i protestene og debattene viser at det er lite rom for kompromisser. Imens er det mange studenter som mister både framdrft, motivasjon og muligheter til å gjennomføre sine studier til planlagt tid.

Lokal uro

Studentopprører er den mest markante nasjonale misnøye-aksjonen. Men det syder og koker på mange steder i landet. I 2015 anslår man at det var ca 20-25 mindre opprør pr dag i snitt i Sør-Afrika. De fleste lokale protester har utgangspunkt i misnøye med lokale kommunale tjenester som ikke fungerer eller som ikke blir utført på en skikkelige måte. Strømmen eller vannet blir for eks borte for kortere eller lengre tidsrom. Som en illustrasjon fikk mange sist vinter flere steder saltvann i kranene, fordi de lokale ferskvannskilder var gått tomme.

Mange av disse lokale protester er også en illustrasjon på hvor galt det kan gå når sosialt opprør ikke blir gitt en politisk retning, men utarter seg til ren protest. Det skaper bare enda mer voksende misnøye—en misnøye som engster svært mange mange.

Ytringsfriheten i Sør-Afrika er forsatt rimelig god, og det er mange livlige debatter rundt forbi. Men ofte kan også disse meningsytringene tippe over til hærværk, ja endog til at debattanter tar livet av hverandre.

image7

Vil Zuma overleve?

President Zuma møter sterk kritikk fra alle hold, både intert i ANC partiet og eksternt. De mest sentrale anklager dreier seg om mangel på politisk retning, idetørke med hensyn til politiske virkemidler og korrupsjonsanklager. Troverige kilder beretter om at flere i hans indre krets har rådet han til å gå fra roret i god tid før neste valg. Flere fagforeninger forlater skuta, eller ber han om det sammen. Opposisjonspartiene, DA og EFF er naturligvis aktive kritikere og tydeliggjør hvilken katastrofe han er for landet.

Vil Zuma gå selv?

Denne måneden har Zuma reist rundt i sine hjemlige strøk i KwaZulu-Natal og Phumalamnga og holdt politiske taler hver eneste dag. Innholdet i talene er spennede og tildels ny lesning. Man kan spørre seg om han ikke har lært av Trump. Mye tyder på det, og lite tyder på at han vil trekke seg.

Retorikken er todelt venn-fiende retorikk. Og fiendene er mange og onde. Her blandes sammen vestlige makter, hvite businessmenn, media, EFF, DA og andre indre fiender til det vi kaller «the bad Guys». Og han gjør seg selv til et offer som bærer den gode og sanne idé, nemlig frelsen for Sør-Afrika. Den 19. november holdt han for eksempel en tale i Phumalamanga hvor han direkte mente at han var i samme situasjon som Jesus Kristus på vei til korsfestelsen. Denne retorikken har jeg hørt før av pressende politikere i Sør-Afrika.

Når et menneske definerer seg inn i denne forståelsesrammen, er det trolig liten sjanse for at det trekker seg fra oppdraget. Zuma kommer med andre ord trolig ikke til å trekke seg. Han blir sittende til 2019. Oppdraget han mener å gjennomføre er for hellig, stort og viktig! Hvilke negative konsenvenser dette vil ha for Sør-Afrika og for ANC kan vi bare lage mer eller mindre katastrofale forestillinge om.


III. Effektiv bistand

Bistandsdebatten blir for det meste ført blant små eliter i de fleste vestlige land. Imens danner «folk flest» seg mange kritiske oppfatninger om denne form for pengebruk og hjelp. Hjelpen fra Vesten har både hatt en praktisk og en normativ side. Flere antyder at bistanden nå står foran svært store endringer i kjølvannet av Brexit, Trumpismen og de valg som vil finne sted i Europa det kommende året. Det er livevel usikkert om befolkningen i vestlige land vet hva som foregår. Jeg vil forsøke å belyse noen få sider av denne debatten framover

Fattigdomsbekjempelse med hjerte eller hode?

Det kryr av små og store hjelpeorganisasjoner fra OECD-land over hele Afrika. Dette er naturligvis en effekt av vestlig overflod, billig flyreiser, drømmen om å hjelpe, gjøre en forskjell for noen, gjøre noe med mening, og mange andre edle motiv. Fra elfenbenstårn på universiteter har jeg hørt mange arrogante uttaleleser om de mange små, gjerne trosbaserte initiativ drevet fram av varme hjerter. Her er noen eksempel:

  • Disse prosjekt er ikke bærekraftige over tid!
  • De er drevet mer av ildsjelers naive ideer om hva som hjelper heller enn at de tar utgangspunkt i reelle behov hos de fattige på grasrota!
  • Barmhjertige gaver fornedrer folk, mer enn bidrar til bekjempelse av strukturell urettferdighet!
  • De er usammenhengende og fragmenterte initiativ!
  • De hjelper sikkert giverne til å få bedre samvittighet, men fører ikke til positiv samfunnsutvikling i sør!

image8

Jeg tror ikke denne type hjerte- og barmhjertighetsdrevne inititativ får den oppmerksomhet de fortjener. For de har vært og er betyr fortsatt mye for samfunnsutviklingen i Afrika. Selv i Sør-Afrika, som på mange måter er et velutviklet land, er de av uvurderlig betydning. Mandela så dette, og han takket misjonsskolene for alle de dyktige folk som vokste opp ved disse skoler. Jeg møter ildsjeler og nøkkelpersoner i mange stillinger i UGU distriktet også. De latterliggjør ikke de mange små initiativ. Deres personlige fortellinger er entydige: «Jeg vokste opp med lite støtte hjemmefra! Men noen var her og støtte og heiet meg framover! Uten dem hadde jeg ikke vært der jeg er nå»

«Hva hadde jeg vært uten støtten fra faddere i Norge», sa den tidligere Sør-afrikanske ambassadøren i Norge. Hun var datteren av Mandelas venn og høyre hånd, Walter Sisulu. Og mesd Sisuslu sat på Robben Island som fange var det trofaste givere i Norge som sendte menger til Zwasiland hovr hun vokste opp. «Jeg skulle så gjerne ha møtt mine sponsorer i Norge, tatt dem i hånden og fortalt dem hva dette betød for meg? Hvor er de, hvem støttet meg? Jeg ønsker å finne dem for jeg hadde aldri kommet til den posisjon jeg nå har uten dem?»

Visstnok kan slike små prosjekt kritiseres for mangt og fra mange hold. Men at de har stor betydning... jovisst. Jeg har fanget opp at 45% av alle sosiale tjenester sør for Sahara fortsatt er drevet av ikke offentlige organisasjoner!

Hva med de stor store bistandsorganisasjoner, de som er staffet opp med eksperter og kloke hoder?

image9

USAs bistandsbudsjett er på 30 milliarder dollar. Donald Trump vil gjøre dramatiske kutt i dette budsjettet. I Storbritannina mister det lovefestede krav om 0,7% av brutto nasjonalinntekt til bistand stadig oppslutning. Norge er heller ingen smågutt i bistand gjennom store norske eller internasjonale organiasasjoner. FN får støtte til sine mange operative deler. Og Clinton stiftelsen har også fått noen hundre millioner av våre skattepenger. Vi må vite at dette bistandsengasjementet har hatt et dobbelt sikte. Både fremme liberale verdier i afrikanske land dvs demokrati, sivilt samfunn, kvinners rettigheter, homofiles rettigheter, ytringsfrihet, respekt for minoriteter og fattigdoms-/nøsdbekjempelse. Og våre store bistandsorganisasjoner er følgelig blitt både tjenesteleveradører og politiske instrumenter.

Her er noe av den kritikk som blir reist mot denne delen av vestlig bistand:

De store er blitt for byråkratiske! Det er høyt utdannende mennesker som reiser verden rundt og snakker- men hva kommer du av snakket? Dette er pekefingeraktiviteter, dvs ovenfra og nedad-tenkning fra Vesten! Dette er en forvokst industri som har nok med å holde seg selv oppe! Evnen til å levere resultater er svekket, og muligheten for korrupsjon er påtagelig! Mye midler forsvinner i tiltak for å sette agenda og å påvirke internasjonale fora! Stadig mindre prosentadel av bevilgninger tril disse organisasjoner kommer de fattige til gode!

Denne kritikken er generell og i begrenset grad treffende. Og den kan overskygge det faktum at disse større bistandsorganisasjoner gjennom årene har levert tjenester og bidratt til postive endringer og utvikling under mange vanskelige situasjoner og forhold. Jeg skulle ønske at disse organisasjoner kunne bruke mer av sin tyngde til å få fram flere av disse positive fortellingene i norske media! Det ville være det største bidrag til legitimeringen av ressursbruken.

Heldigvis er den norske bistandsdebatten blitt mer selvransakende enn før. Det stilles oftere spørsmål ved hva pengene brukes til, og godt er det. Dette er den andre faktoren som bidrar til økt legitimitet for arbeidet.

Som sagt vokste bistanden fram etter krigen for å bekjempe fattigdom og understøtte vestlige verdier og interesser. Nå er en viss dreining i bruk av midler på gang. Ikke revolusjon, men fattigdomsbekjempelsen skal skje ved færre deklarasjoner. Og midler skal heller være investerings- og handelsrettede. For nedgangen i verdens absolutte fattigdom de sist 20 år har i all hovedsak sin årsak i utviklingen av et lønnsomt næringsliv. Nøklene ligger i overføring av kapital, kompetanse og ledelsesressurser. Denne dreining er heller ikke problemfri den dagen tilbakebetalingen av lånene skal begynne.

Til slutt en iaktagelse: Jeg møter ledere som reagerer sterkt små siganler om kontroll og formynderskap. Og noen har sagt til meg rett ut at det lettere å svelge følelsen av fattigdom enn opplevelsen av urettferdighet, langt mindre «nedlatenhet» i form av systemisk kontroll! Jeg har ikke et ideellet svar på hvordan dette skal kunne håndteres.

Midt oppe i disse spenninger og motsetninger vet jeg imidlertid at den gjengse afrikaner er åpen, ja omfavner støtte til basis behov som førskole, skole, vann, sanitær og ikke minst støtte til alle form for utdanning- og kompetanseheving.

God jul!

Rolf Olsen
Leder, Impande